Om trening og felleskap på Pusterommet

Det var tungt, blytungt å komme seg til trening. Sovet dårlig, og tung i kroppen. Klarte å komme meg inn døra 10.01, bare pittelitt for sent.

Jeg trener et fantastisk sted! http://www.pusterommene.no/

Sykkel styrke time på pusterommet
Sykkel styrke time på pusterommet

Det er treningssentre for kreftpasienter. De finnes pt på 13 sykehus, og drives i samarbeid med Aktiv mot kreft.  På mange måter ligner det på andre steder jeg har trent før jeg fikk kreft – og likevel så forskjellig. Jeg kan ikke få rost de herlige menneskene som jobber der nok! De er er de aller aller beste! Og atmosfæren gjør at en virkelig føler seg velkommen og sett.

Vi som trener der er i forskjellige stadier av vårt sykdomsforløp. Det er plass til oss alle sammen. Instruktørene er supergode til å tilpasse til hver og ens forutsetninger. Det er helt naturlig at garderoben er fylt opp av folk som er overbrodert med arr, mangler en pupp eller setter på seg parykken før hun går ut av garderoben. Det er hjerterom og varme til å være tilstede for hverandre.

Det fellesskapet er viktig! Tilhørigheten. Praten over kaffekoppen etter trening. Vi deler stort og smått. Tanker som gjenkjennes hos andre med kreft. Jeg husker sjelden hva folka heter, og ennå sjeldnere hvilken kreftdiagnose de har. Det er ikke så nøye. Vi er der og trener sammen – krafttak mot kreft.

Joda, det er viktig å komme i bedre fysisk form. Jeg vet at jeg står bedre rustet  hvis / når neste kamp mot kreften kommer. Så neste gang Merete roper «Ta i litt til – men kjenn på dagsformen» så gjør jeg det.

Etter trening har jeg egentlig ikke gjort noe. Før kreft hadde jeg energi til å få gjort ting etter trening. I dag hadde jeg ikke det. Jeg har dusjet, sovet, gjort lekser med ungene og satt meg ved PC’en. Og det er greit.

På fredag er jeg klar for ny økt!

Bli med i samtalen

5 kommentarer

  1. Du beskriver det akkurat slik jeg husker det! Helt Hærlig beskrivelse 😊 Jeg glemmer ikke kommentaren «oi jeg glemte visst puppen hjemme i dag» 🙈og så lo vi godt! Jeg savner Pusterommet trenerene og alle de flotte menneskene med sine historier. Det er et fint sted å være, et sted å trene og alle skjønner litt om hvordan du har det. Det er godt å dele og godt å le sammen. Takk for en fin tid 🌸😊🌸

  2. Ja, det blir delt mange historier. Savner å ha deg der.
    Jeg har blitt kjent med så mange flotte mennesker som byr på seg selv. Du er en av de <3

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.