Hurra! Ikke noe nytt å melde fra kontrollen!

Jeg var på kontroll på radiumhopitalet i går. Det gikk så bra som det kunne – heldigvis! Ikke noe nytt å melde, svulstene er like store / små som sist. Ingen nye, ingen har vokst.

Blodprøver januar 2017

Selv om det har vært sånn nå i over et år så er jeg like spent hver gang. Nesten da. Kjenner at det blir bittelitt lettere for hver gang. Men usikkerheten er veldig tilstede. Og jeg er så ufattelig takknemlig for den beskjeden; ingen endring! 3 måneder til neste sjekk.

Dagene fra CT til legetimen er vanskelige. Jeg blir irritabel og ikke lett å være i hus med. Mannen min skal virkelig ha ros for å holde ut med meg ❤

I denne ventetiden har det vært (og er) det sykdom hos flere i min nærhet. Det er godt å kunne stille opp, og være til hjelp for andre. Ikke bare være i min egosentriske boble. Bra å ikke ha tid til grave meg ned i egne bekymringer. Men jeg skulle selvfølgelig ønske at mine kjære hadde sluppet sine bekymringer også.

Kjenner at jeg orker mer og mer. Det setter jeg virkelig pris på. Det er hverdagen som er viktig. Etter Osloturen på onsdag, med 1,5 time (kø) kjøring hver vei hadde jeg fremdeles overskudd til å hjelpe med lekser, konferansetime på skolen og vgs-infomøte i nabobyen.          Håper jeg snart tar min del av av det som skal gjøres hjemme også. Ønsker å bidra, og ikke slite ut den kjære mannen min.

Men det får jeg ta til uka, nå har jeg stukket av til Amsterdam 🌷og ECCO. Mer om det kommer🌷

 

 

2 kommentarer til «Hurra! Ikke noe nytt å melde fra kontrollen!»

  1. Kjenner meg veldig igjen i det du beskriver når man venter på svar på noe. Kanskje det verste her er venting og usikkerhet kombinert.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *