Melanoma Patient Network Europe, Brussels mars 2018

Den norske delegasjonen på Melanoma Patient Network Europe’s konferanse i Brussels mars 18

Sist helg var det Melanoma Patient Network Europe ( MPNE) konferanse i Brussels. Føflekkreftforeningens europeiske samarbeidspartner. Det var 3.gangen jeg var med, og det er stor opplevelse hver gang. Jeg hadde ansvar for poster konkuranse, holdt Quickstart for nykommere, og ledet et foredrag om liquid biopsy. Ikke minst forstår jeg ennå litt mer omkring den f….. føflekkreften. Moro å få til det som i utgangspunktet er langt utenfor komfortsonen.

Jeg tør litt mer hver gang. Underlig nok går det greit å snakke engelsk på en scene. MPNE konferansen er full av herlige mennesker med føflekkreft til felles, og med mål om å bidra til høyere overlevelse og livskvalitet hos de som rammes av den.

Liquid biopsy ja. Det er ikke lett å forstå, men innmari spennende. Tenk så flott hvis de kan finne ut like mye fra en blodprøve eller to som de gjør ved å stikke inn nål og ta ut biter av svulsten. Da kunne man teste oftere og med mye mindre risiko. Dessverre er det ennå langt frem. Uansett var det et spennende foredrag av  Thomas Schlange fra Cancer-ID

Ønsker du å vite mer om nye vitenskapelige artikler så anbefaler jeg deg å ta en tur til Melanoma Patient Network Europe’s facebookside og bli medlem av gruppa.

Mine gode venn Kay Curtin har skrevet en god oppsumming av konferansen til Melanoma Patient Network Europe på bloggen sin

 

50 og ikke ferdig ennå. Milepæl etter behandling for føflekkreft

Jeg kom meg over den andre store milepælen min. Jeg har virkelig blitt 50 år. Da jeg fikk spredning av føflekkreft for knappe tre år siden var det et par ting som gikk særlig inn på meg. Det virket temmelig urealistisk at jeg skulle overleve lenge nok til å oppleve konfirmasjonen til datteren min 1 ½ år senere.  50 års dagen min avskrev jeg totalt. Innerst inne hadde jeg liten tro på at jeg skulle overleve kreften til det.

Å leve er ikke noe jeg tar for gitt. Les mer om det om å glede seg til bursdagen sin her

Mot de fleste odds virket de nye kreftmedisinene på meg. Jeg var heldig å få være med på en klinisk studie med en vaksine UV1, i tillegg til immunterapi-medisinen Ipilimumab / Yervoy.

Kreftsvulstene mine har ikke forsvunnet. De krympet litt, for så å holde seg helt i ro nå.  Siden de svulstene legene måler på har minsket med mindre enn 30 % kaller de det stabil sykdom – og det har holdt seg stabilt i 2 år nå. Onsdag var jeg på radiumhospitalet igjen og fikk resultat av den siste CT-skanningen; fremdeles stabil sykdom.

Etter noen tunge ventedager var det virkelig en gladmelding. Skuldrene faller liksom en halv meter ned.

Det har gått 33 måneder siden jeg startet på behandling. Nå er jeg ute på halen på overlevelseskurven. Det ser ut som at de som har klart seg så langt (ikke døde) vil fortsette å klare seg. Kurven som du finner bak denne  linken viser at ca. 22 % lever etter 3 år, og fortsetter med det. Det er for bare ipi (ipilimumbab), og jeg har fått vaksine UV1 i tillegg.

På kreftkonferansen ESMO i Madrid i september la lege Elin Aamdal fram resultatene av studien jeg var med på. Jeg er øverst – jeg var første pasient ut. Av 12 pasienter er vi 3 som har klart oss med bare denne behandlingen, 6 har fått mer behandling og lever, og 3 er døde.

Elin Aamdal og Kari Anne Fevang

Jeg er veldig takknemlig for at jeg ble plukket ut av legen min,  Tormod Guren til å være med. På onsdag snakket han om å redusere strålingsdosen på CT’ene  framover. Planen er å leve lenge uten senskader fra stråling. Den planen støtter jeg!

(Meld deg gjerne på epostlista mi – foreløbig har jeg ikke funnet ut hvordan jeg skal bruke den. Jeg jobber med å lære meg Mailchimp for å sende deg epost når jeg poster nytt innlegg)

Spredning av føflekkreft kan forebygges!

Mandag 11.september 2017 ble det offentliggjort revolusjonerende nyheter på kreftkonferansen ESMO i Madrid. Pasienter som får kirurgisk behandling for føflekkreft kan ha stor risiko for tilbakefall fordi mikroskopiske kreftceller kan bli værende i kroppen etter operasjon. Adjuvant terapi, dvs. forebyggende behandling, kan på sikt være aktuelt for pasienter med føflekkreft med høy risiko for tilbakefall.

Det som er nytt er å gi immunterapi eller målrettet behandling forebyggende. Det er ikke funnet nye bivirkninger av disse behandlingene.

Forebyggende immunterapi

CheckMate 238 er navnet på studien med forebyggende medisin med Nivolumab versus Ipilimumab (begge immunterapi). Her er det funnet at 72 % av stadium IIIB og IIIC pasienter ikke har fått spredning (lokalt, regionalt eller fjern metastaser) etter 12 måneder ved Nivolumab, mot 62% ved bruk av Ipilimumab (4 doser). Bivirkningene med Nivolumab er betydelig mindre alvorlig enn ved Ipilimumab. Les mer om CheckMate 238 her

Jeff Weber presenterer adjuvant Ipi vs Nivo

For personer med en mutasjon i kreften som kalles BRAF (BRAF-positiv) ble det presentert flere muligheter. En av disse er spesielt interessant.

Forebyggende målrettet behandling

COMBI-AD-studien studerte kombinasjonen av dabrafenib + trametinib gitt til pasienter med stadium III, BRAF-positiv føflekkreft, tidligere ubehandlet for kreft. Pasientene ble først operert før de fikk enten placebo (juksemedisin) eller studiemedisin (dabrafenib+ trametinib). Ved denne kombinasjon var det 88% som ikke hadde tilbakefall av sykdommen etter ett år, mot 56 % i placeboarmen. Etter 3 år  var det fortsatt 58% som var sykdomsfrie av de som har fått studiemedisin, mens tallet er 39 % for de som fikk placebo. Les mer om  COMBI-AD

Det ble også diskutert det man kaller neoadjuvant, det vil si å gi medisiner uten å operere først. Fordelene ved det er bl.a. å slippe risikoen ved operasjon og eventuelt bivirkninger til operasjon som for eksempel  lymfeødem. Ved å behandle med medisiner, som nevnt over, så behandles hele kroppen. Dette kalles systemisk behandling. Ved operasjon får man fjernet den svulsten som kan sees, men man vet ikke om det er mikroskopiske kreftceller på avveie andre steder i kroppen som da ikke blir gjort noe med.

Alle medisinene som er nevn i denne artikkelen er godkjente medisiner som brukes på norske sykehus til pasienter med spredning av sin føflekkreft.

Så gjenstår det å se om disse behandlingsmulighetene blir godkjent og tatt i bruk, og færre får spredning av sykdommen.

Det er håp i hengende snøre: Pembro vs Ipi

Her er litt nerdete forskningsresultater:

En studie (keynote-006) som nettopp er offentliggjort viser at pembrolizumab (Keytruda) er overlegent bedre på overlevelse enn ipilimumab (yervoy). Link her.

At PD1-hemmerene pembro og nivo gir bedre overlevelse har vært kjent et par år. Det som er nytt i denne studien er at det også er tatt med stadie III pasienter, altså før spredning til indre organer.  I tillegg til stadie IV pasienter. Totalt 834 pasienter er med i studien.

Jeg tenker at jeg ville ha satt pris på å få behandling før denne dritten hadde spredd seg til bl.a lunger og lever.

I denne studien fant de at etter 2 år så levde 55% av de som fikk pembro og 43% av de som fikk ipi.

Bildet under er ikke fra dette studiet. Det er foto av en slide på ASCO og viser de samme tallene for IPI, omtrent det samme for Nivo som for Pembro, og ennå en økt overlevelse for kombibehandlingen med Ipi+Nivo

.